De forteller om en hverdag med trakassering fra styresmaktene. Om møteplasser der stolene ble tatt ut for å gi mindre plass til de fremmøtte. Om innsamling av gaver til barnehjem som ikke ble tatt imot av redsel for konsekvensene av å ta imot fra private velgjørere som kanskje også hadde en politisk agenda. Om sønner som ble sendt i arbeidsleir og om ungdommer som ble sendt i fengsel etter å ha deltatt i fredelige demonstrasjoner. Vi møtte ungdom som inviterte til demonstrasjoner via Facebook og som samlet hundrevis og tusenvis over hele landet. De gikk smilende gjennom gatene, men startet etterhvert å klappe. Siden det var vanskelig for politiet å finne ut hvor klappingen startet, så tok de likegodt med seg så mange de kunne. Vi så bilder av ungdom som satte opp det egentlige flagget til Hviterussland - i rødt og hvitt - over hele byen i protest mot dagens styresmakter.
Nå forbereder de seg til neste valg, men de får ikke formidle sitt budskap før en måned før selve valgdagen. Ved forrige valg ble alle motkandidater til den sittende presidenten sendt i fengsel. Utsiktene til dette valget ser heller ikke gode ut, men de gir ikke opp. Kampviljen var både synbar og hørbar - ikke minst fra ungdommene. For et ungdommelig mot!
I møte med de unge hviterusserne gikk tankene mine tilbake til våre egne ungdommer og ikke minst ungdommene i AUF som var på Utøya. De var samlet for å lære mer om vårt demokrati og for å motivere hverandre for å stå opp for egne meninger og standpunkt. Dette engasjementet kostet mange av dem livet.
I dagene som har gått siden dette hendte har iveren og engasjementet for å stå opp for de verdiene som er så viktige for oss i Norge bare blitt enda sterkere. Det gir et utrolig godt håp for at vi også i framtiden vil ha mennesker som står opp for det de tror på uansett hva det måtte koste.
Jeg er stolt av å være norsk og utrolig takknemlig for å være politiker i dette flotte landet.
