Sider

tirsdag 26. juli 2011

Når ord ikke strekker til

Tragedien på Utøya og Regjeringskvartalet har rammet oss alle på ulike måter.  Ord strekker ikke til for å beskrive denne ufattelige katastrofen.  Likevel er vi avhengige av og trenger å sette ord på tankene og følelsene vi går med.  Muligheten igår til å gjøre noe konkret gjennom blomster og lys var på mange måter en befrielse for min del - endelig fikk jeg være med på å gjøre noe - ikke kun å ta imot nyhetssendinger om alt det grusomme som mange har blitt direkte truffet av.  I kirka på søndag fikk jeg også muligheten til å være med i forbønnshandlingen for alle de som er rammet.  Dette er bønnen som jeg ber av hele mitt hjerte; Himmelske Far! Hold din hånd over barn, ektefeller, foreldre og søsken, over familie, venner og andre som står de omkomne særlig nær og som nå tynges av sorg.  Til deg kommer vi med våre tårer og vår bekymring, med vår fortvilelse over det gåtefulle.  Vær oss nær når vi skal møte dagene som kommer. Herre, hør vår bønn!

onsdag 20. juli 2011

Tilbake fra ferie

Selv om ferien ikke er over ennå for min del, så er årets ferietur avsluttet.  I motsetning til nesten alle andre sommerferier, har vi iår feriert "alene", dvs. kun oss 4.  Ungene var veldig skeptiske da vi dro avgårde.  Deres motto er; Jo flere vi er sammen, jo kjekkere blir det.  Jeg er jo ikke uenig i det - vi har hatt utrolig mange kjekke ferier med gode venner.  Selv om årets tur gjorde godt for samholdet i vår lille familie, så håper jeg det blir ferier i framtiden der også vennskap kan pleies.  Det er noe spesielt med å være sammen i flere dager, ja kanskje uker.  Selvfølgelig på godt og vond, men mest på godt. 
Her er et par av bildene fra turen vår som omfattet Køln, Dresden og Berlin i Tyskland og Praha i Tsjekkia.  Med unntak av Dresden så har vi vært i alle byene fra før, men det gjør ingenting å komme tilbake til steder du har gode minner fra og som har gjort inntrykk.  Dette gjelder ikke minst Berlin.  Restene etter muren gjør fremdeles inntrykk.  Museumsbesøk med bilder og historier om enkeltmennesker i Tyskland helt tilbake til 1933 og fram til muren falt ble et sterkt møte for oss alle. 

Et litt artig ferieminne som vi tar med oss fra Berlin var "Trabant Safari."  Vi følte oss som en attaksjon selv da vi kjørte i kolonne av Trabanter gjennom Berlins gater.  Overgangen fra nesten ny Mercedes til Trabant var stor - ikke minst for Svein som nesten fikk knærne opp til ørene mens hans kjørte (i Trabanten..).  Guiden som kjørte først gjorde sine instruksjoner via radiokanalene i bilene og fortalte masse fra Berlins historie og ikke minst Trabantens - som folk i tidligere DDR måtte stå på venteliste i 15 år for å få.  Nå var det en positiv attraksjon som folk langs veien vinket og lo til mens fotoapparatene gikk.  Vi følte virkelig at vi var en del av en Berlins attraksjoner:-)